Hvetebrødsdagen

 Som nygifte har vi hatt mange fine hvetebrødsdager -men i dag var det i følge Anne på Sømna Bygdetun selveste hvetebrødsdagen vår!
Hvorfor det? Joda, på bygdetunet har de en god gammeldags "bakaromn", vedfyrt og gode greier! Anne arrangerte i dag "åpen ovn", eller åpen hert, herten er bunnen i ovnen, den flaten brødene står på.
Ivrige brødbakere som vi er meldte vi oss såklart på da vi oppdaget denne muligheten.

 Er de ikke lekre??
Vi bakte landbrød, havrebrød og småloff/baguetter. Alt etter oppskriftene til Morten Schakenda. Den bakeboka hans er verdt hver ei krone forresten!
Vi startet prosessen med å sette loffdeig i går, siden havrebrøddeigen skal ha litt loffdeig i seg. Så sto vi opp i morres og satte resten av deigen. Etter at heving var unnagjort dro vi til bygdetunet og bakte ut herlighetene.
En veldig trivelig dag sammen med Anne i Øystrandstua hvor ovnen står. - Dette gjør vi gjerne igjen..

Resultatet ble 12 brød av to ulike slag, og 8 franskbrød.
Prøvesmaking må til, og begeistringen lot ikke vente på seg.. FOR en skorpe!! For en krumme!! For en duft! (- Ikke mye gjærlukt her nei!!) Og FOR en smak!
(Og tenk at noe SÅ godt kan lages av kun mel, vann og salt...)

Steinovnsbakte brød er bare aldeles nydelig, og det var spesielt artig å få prøve de deigene vi liker best. Vi ser ganske stolte og fornøyde ut eller? En kjempestas hvetebrødsdag! (Selv om Anne til tider syntes vi kommuniserte dårlig...:)

Nå er fryseren full av brød, hurra!!

Linda

Og nå: Lefse!

 Krinalefse er veldig typisk for Helgeland. Så typisk at min manns mormor i Lofoten kaller det Helgelandslefse. I går ringte min farmor rimelig fortvilet, hun har ikke grillelement på stekeovnen, og sleit med det som kalles "kriningen". Da var det bare å "fyre opp" grillen her, og be henne komme.

 Det som gjør krinalefse annerledes enn de fleste andre lefser er nemlig selve kriningen. Først bakes leivene, bakelseslefse. (Noen spiser denne også til kaffen, helst når den er fersk.)
Leivene skal så krines. Da smører vi på krining, som er en blanding av enorme mengder egg, fløte, mel, sukker og litt sirup.
Kriningen smøres i et tynt lag på leivene, og deretter brukes et redskap med det passende navnet krine(!) til å lage mønster på lefsene. Ei krine kan være laget i tre eller metall, og har mange små slags butte tagger på enden. Dette gir et stripemønster på lefsene når det strykes over.

Når kriningen er påsmurt skal kriningen stekes den også. Det gjør vi under grillelementet i ovnen. Det går veldig fort, så en må passe på hele tiden!
Når kriningen er gjort er leivene klare. Da kan man enten lagre dem som de er (nesten til evig tid tror jeg:), eller bløte dem og smøre dem. Smurningen lages av smør, sukker og kanel, med noen små lokale variasjoner. (F.eks. melis isteden for sukker.)
Jeg må tilstå at jeg ikke er den største lefsespiseren, men de vi lagde i går ble veldig gode! På lefse er det nesten obligatorisk med gomme. Jeg er svak for det jeg kaller kvitgomme. Lys gomme med kanel i, uten en eneste ødeleggende rosin!! (Viktig!) Denne kvitgommen er nesten som en ost som en skjærer i tykke skiver og legger oppå ferdigsmurt lefse.

Farmor (eller mor som jeg kaller henne) fortalte igår at hennes mor pleide å koke kalvegomme. Da kokte de ut kalvebein som de tilsatte diverse sukker og sånt. Kalvegomme er visttnok fine greier på lefse.. Vet at man enkelte steder gjør det samme med bein fra reinsdyr, og lager reingomme.
Men det blir det ikke noe av her! Her holder det foreløpig med lefse.

Ha en fin dag!

Mallorca

Når vinden uler utenfor, og gradestokken leker seg på minussiden er det godt man har feriebilder!
Årets sommerferie gikk til Mallorca, og rett etter ferien dro kjæresten på seiltur. Siden da har kameraet vært i båten inntil for etpar dager siden.
Nå er endelig feriebildene lagt over, ganske deilig egentlig, å "spare" dem til det er ekstra ugg utendørs!

 Her er jeg og Lynet på en uterestaurant i Valldemosa, landsbyen som er kjent for at George Sand og Frederic Chopin tilbrakte en vinter her. Vi var såklart på besøk i klosteret hvor de holdt hus! Et besøk her anbefales virkelig, spesielt om en er bittelitt Chopinfrelst, som jeg er etter mange år på pianokrakken.

 Her er det pappa og Lynet som er i akvariet i Palma. Family Experiencen det siktes til er muligheten for å dykke med piraiaer..

Jeg elsker gresskar!! Men disse er litt større enn dem vi får på den lokale coopen.. Vi stoppet på et grønnsaksmarked ved hovedveien på tur fra Palma til Cala Bona, og fant blant annet disse storhetene. Jeg spurte en som jobbet der, og han anslo dem til å være 50-60 kg!!
Det hadde blitt noen liter suppe det...

Ha en finfin mandag!

Linda