Og nå: Lefse!

 Krinalefse er veldig typisk for Helgeland. Så typisk at min manns mormor i Lofoten kaller det Helgelandslefse. I går ringte min farmor rimelig fortvilet, hun har ikke grillelement på stekeovnen, og sleit med det som kalles "kriningen". Da var det bare å "fyre opp" grillen her, og be henne komme.

 Det som gjør krinalefse annerledes enn de fleste andre lefser er nemlig selve kriningen. Først bakes leivene, bakelseslefse. (Noen spiser denne også til kaffen, helst når den er fersk.)
Leivene skal så krines. Da smører vi på krining, som er en blanding av enorme mengder egg, fløte, mel, sukker og litt sirup.
Kriningen smøres i et tynt lag på leivene, og deretter brukes et redskap med det passende navnet krine(!) til å lage mønster på lefsene. Ei krine kan være laget i tre eller metall, og har mange små slags butte tagger på enden. Dette gir et stripemønster på lefsene når det strykes over.

Når kriningen er påsmurt skal kriningen stekes den også. Det gjør vi under grillelementet i ovnen. Det går veldig fort, så en må passe på hele tiden!
Når kriningen er gjort er leivene klare. Da kan man enten lagre dem som de er (nesten til evig tid tror jeg:), eller bløte dem og smøre dem. Smurningen lages av smør, sukker og kanel, med noen små lokale variasjoner. (F.eks. melis isteden for sukker.)
Jeg må tilstå at jeg ikke er den største lefsespiseren, men de vi lagde i går ble veldig gode! På lefse er det nesten obligatorisk med gomme. Jeg er svak for det jeg kaller kvitgomme. Lys gomme med kanel i, uten en eneste ødeleggende rosin!! (Viktig!) Denne kvitgommen er nesten som en ost som en skjærer i tykke skiver og legger oppå ferdigsmurt lefse.

Farmor (eller mor som jeg kaller henne) fortalte igår at hennes mor pleide å koke kalvegomme. Da kokte de ut kalvebein som de tilsatte diverse sukker og sånt. Kalvegomme er visttnok fine greier på lefse.. Vet at man enkelte steder gjør det samme med bein fra reinsdyr, og lager reingomme.
Men det blir det ikke noe av her! Her holder det foreløpig med lefse.

Ha en fin dag!